14 fot - 5x

Ping! Der røyk den. Diger. For under et minutt siden hadde ørreten rullet over den lille klekkeren min. Head and Tail. Tilslaget hadde sittet som det skulle. Draget var tungt. Nå var den borte. Nødvendigvis med en flue i munnen og en fortomstump hengende etter. Slett ikke bra - for hverken meg eller fisken. Ordentlig nedtur.

Dessverre er ikke dette en ukjent situasjon. At fortommen ryker. Spesielt når den er lang og tynn´ - samtidig som fisken er stor og strømmen tung. Langt og tynt kan være risikosport.

Så hvorfor velger jeg å utsette meg og fisken for denne risikoen?

Den viktigste årsaken er fordi jeg ofte fisker med små fluer. Små fluer får et mer naturlig flyt med tynne fortomspisser. Spesielt i stilleflytende elv. Når jeg f.eks myggfisker og bruker fluer med krok 20-22, benytter jeg 7x spiss. Har også prøvd 8x, men likte det ikke. Fikk åpenbart for mange brudd. Synes ikke det var innafor.

På stilleflytende klart vann i sollys, velger jeg i tillegg lange fortommer - typ 18/19 fot. Først og fremst gir det meg bedre mulighet til å få lagt ut flua med nødvendig slakk - og unngå striping. Har også trua på at lengde er bra for at ørreten ikke skal oppdage flytesnøret. Spesielt når det lander. Men er likevel usikker på hvor mye de siste 4 fot egentlig betyr. Følelsen er i vert fall at det er bedre med en lang enn en kort fortom under stille og solfylte forhold. For meg er det blitt en gammel vane - vond å vende.

Det er vel riktig å si at etter 20 års fiske i Hemsila, er ryggmarkrefleksen å bruke små fluer, 7x spiss og minimum 18 fot fortomslengde. På en følsom firerstang. Har i grunnen aldri stilt spørsmål ved det oppsettet.

Den siste turen til Hemsila, i begynnelsen av august, var derfor en helt ny og interessant erfaring. Det var lite insektsliv å se på overflaten. Få vak. Ganske dødt. Derimot var det et og annet stankelbein som surret rundt i lufta. Så fluevalget mitt falt på dette klomsete monsterinsektet - krok 14. Da betyr 18 fot og 7x ofte trøbbel - spesielt ved litt vind og lengre kast. Tvinn, surr, dårlige strekk og annen forbannelse.

Så denne gangen rigget jeg femmerstangen min, med en "14 fot - 5x" fortom. Tror det er første gang jeg har brukt en såpass stutt rigg i Hemsila. Men kan avsløre allerede nå at det fungerte helt utmerket. På alle mulige måter.

Ut av de få vakene jeg klarte å finne, håvet jeg to gromme kiloørret. I tillegg fikk jeg kjenne på enda en, men krokfestet glapp. Tok ytterligere tre fisk, av den litt mindre sorten. Gøy. 

Det virket over hode ikke som om en solid og kort rigg forstyrret ørretens iver etter å ta stankelbeinet. Effektivt som bare det, og helt uten tukkel og vas. Med andre ord; større tørrfluer kan fiskes med tykkere og kortere fortommer - også i Hemsila. 14 fot - 5x.

Nå var dette riktignok rett etter at elva hadde vært stengt i to uker. Det kan være at fisken var litt mindre sky for snører og fortommer enn vanlig, vet ikke. Kan hende at det var værforholdene. Så litt tynt grunnlag er det. Men hvis det stemmer at vi har en for overdrevet tro på langt og tynt, og vi heller under visse forhold kan bruke mer solid tråd, så bør vi gjøre det. Det gir bedre snørekontroll, raskere landing og færre fisk som ryker - mindre kluss og skjellsord. Til det beste for både folk og fisk.

Jeg skal fortsette å teste ulike rigger i ulike situasjoner i Hemsila. Kan hende at jeg i alle disse årene har lurt meg selv. Til å tro at vi der alltid må bruke tynt og langt - uansett fluestørrelse. Det vil jeg gjerne finne mer ut av. Liker å vite. Liker å forstå.

Ping! Der røyk den. Alltid en skjellsettende opplevelse. Som det gjelder å unngå. 

Tight Lines!