Brother Anglers

I sommer fikk Morten, Terje og Jan besøk av Nick, vår engelske venn og broder av «The Flyfishers». De skulle oppleve både Lærdalselven og Lågen sammen - sjøørret og laks. På vei over til Vestlandet gjorde de et kort stopp i Hemsedal, der jeg fisket med små fluer og tynne fortommer. Det ble et gledens gjensyn, ved bredden av Hemsila. Den rette plassen å møtes igjen - på norsk jord.

De siste årene har jeg vært så heldig å være inkludert i en «broderkjede» av fluefiskere over hele kloden - gjennom The Flyfishers Club i London. Introdusert av Morten og Jan.

I klubben er det totalt 650 fluebrødre. De fleste fra UK, men også folk fra over 20 andre land - fra alle verdens hjørner; Europa, Asia, Australia, Afrika og Amerika. Medlemmer med den samme lidenskapen for fluefiske.

The Flyfishers ble etablert av de engelske pionerene i 1884. Formålet var å ha et sted de kunne møtes sosialt, treffe likesinnede, utveksle erfaringer og kunnskap. Stå sammen om å utvikle et felleskap - rundt sporten. Et formål som står støtt den dag i dag.

Jeg har derfor gjennom dette blitt kjent med noen flotte, hyggelig og hjelpsomme fluebrødre, også utenfor Norges grenser. Spesielt engelskmenn. Som tar i mot oss med åpne armer - når vi kommer over for å oppleve klubben, London eller noen av de fine kalkelvene i Sør England. De vet ikke hva godt de kan gjøre for oss, og deler raust av sin engelske fiskekultur.

Nick er en av disse. Roy Darlington en annen. Roy, som jeg har skrevt om flere ganger tidligere. Den godhjertede legenden av en River Keeper, som har gitt oss en stående invitasjon til å fiske på hans egen hjemmebane ved Abbotts Barton. En invitasjon Kristian og jeg takket ja til senest i fjor, og fikk en velkomst som virkelig varmet - og noen flotte ørret.

Nå er det også sånn at når menn møter andre menn, med samme nerdete interesse og lidenskap for fluefiske, knyttes det spesielle bånd mellom dem. Et fellesskap. Uavhengig av status, nasjonalitet og snørevalg. Vi forstår hverandre så inderlig vel, blir pratsomme, og øser av oss historier om store fiskeopplevelser - gjerne de største. Deler tips og råd. Det hender til og med at vi snakker om følelsene våre - for dette fluefisket. For så tett og nært kan det bli mellom brødre.

Så når vi synker ned i de dype stolene i klubben, med et glass Port, er stemningen dempet og hyggelig. Vi er befriende nedpå. Som om vi har kjent hverandre i all tid. Da gjelder lun engelsk humor, som jeg enda ikke helt har forstått, og småprat om hverdagslige hendelser - med og uten fiskestang. Jeg kan føle på fellesskapet.

Derfor er det stor stas når vi kan gjøre gjengjeld her i Norge. Når noen av våre engelske venner reiser hit. Da er det vi som tar i mot med åpne armer og champagne. Som for Nick, nå i sommer. Det er en selvfølge at vi viser vår gjestfrihet og våre elvebredder fra den aller beste side.

De ankommer med stor beundring for norsk natur og villaks. Noe engelskmenn har lang tradisjon for å gjøre. Allerede på 1830 tallet startet de første "lordene" å innta landet vårt. Etter hvert ble de mange. Jakten på laks, sjøørret, reinsdyr, ryper og villmark, lokket dem til Norge - og vi ønsket dem og verdiskapningen deres velkommen. Dette sesongpregede inntoget pågikk i nærmere 100 år, og det var disse engelske gjestene som lærte oss nordmenn å fiske med flue. Tusen takk. Vi skylder dem fremdeles mye champagne for akkurat det.

I november skal Morten ned i klubben og holde foredrag om nettopp denne historien - innhold i fra sin nylanserte bok om Lakselordene i Lågendalen. Da blir det garantert fulle hus, tweed og portvin. Epoken med britiske sportsfiskere ved norske elver, skapte noen sterke relasjoner mellom oss. Det vet engelskmennene å sette pris på, som vi gjør, og møter mer enn gjerne opp når anledningen byr seg - til å høre om en stolt tradisjon og kultur fra en svunnen tid.

Utviklingen av det norske fluefisket er hovedsaklig basert på det engelske. Ingen tvil. Selv om vi i nyere tid har plukket opp mye fra USA, går våre røtter beviselig tilbake til de britiske pionerene og deres nitidig arbeid med sporten. De samme pionerene som etablerte The Flyfishers Club i London, i 1884.

Så det er med respekt og takknemlighet jeg synker ned i de dype stolene og samtalene vi har i denne klubben - sammen med med våre Brother Anglers. Der er vi ved fluefiskets arnestedet- i et felleskap fra opprinnelsen. 

Samtidig  som jeg håper å møte mange av disse brødrene igjen i Norge - med fluestang. Et gjenbesøk med fedrearv fra den samme historien. Velkommen!

Tight Lines!