George S. Marryat - i respekt

En slitt minneplate i sten. Lagt ned i bakken for 128 år siden. Nesten utvisket. I seg selv ingen ting å se til. Ingen ting å stoppe opp for. Hvis du ikke vet.

Men for oss som vet, stråler stenen av storhet og betydning. Til minne om George Selwyn Marryat. En av Englands viktigste pionerene innen fluefiske på 1800 tallet. Den beste av de alle. Kalt for«The Prince of Flyfishing». En mesterlig fluefisker og fluebinder. Ingen kunne kaste bedre, eller lure flere vriene fisk, enn han.

Han var sentral i miljøet rundt kalkelvene, og samarbeidet tett med Halford om utviklingen av tørrfluefisket. Som ble grunnlaget for to berømte bøker. Marryats erfaring og kunnskap var helt uvurdelig i dette arbeidet. Sansynligvis avgjørende. I sin beskjedenhet ønsket han aldri kred eller publisitet for sitt bidrag. Vi som elsker tørrfluefiske skal derimot vite at vi har svært mye å takke Marryat for.

Noe jeg da også lenge har hatt et ønske om å gjøre. Takke. Så Eldar og jeg bestemte oss for å besøke Salisbury Cathedral, på vår tur ned til kalkelvene i år. Katedralen der Marryat er begravet. Legge ned en flue på graven hans. Vise han respekt.

Det vi visste om Marryats siste «reise», var at han døde i 1897 av influensa i sitt hjem utenfor Salisbury. Bare 57 år gammel. Han ble kremert, og en minneplate lagt ned i bakken - inne i katedralens klosterhave. Omkranset av en vakker arkade. En verdig plass for evig hvile. Kun forbeholdt noen ytterst få. Vi kan vel kanskje si at Marryat til slutt fikk sin fortjente katedral.

Problemet for oss, da vi kom ned dit, var at hagen var stengt for publikum. En strek i regningen. Sansynligvis fordi det ikke var ønskelig å ha turister tråkkende rundt på alle minneplatene som lå der inne.

Vi måtte derfor få tak i hjelp - både til å komme oss inn, og til å finne Marryats grav.

Så Eldar tok ansvar som alltid, fikk tak i rett dame på billettkontoret, som sendte oss i retning av kirketjeneren. Verdens hyggeligste mann. Med en rørende forståelse for pilegrimsreisende. Spesielt når han fikk høre at vi hadde kommet helt i fra Norge, for å vise respekt for en helgen - innen fluefiske.

Entusiastisk fant han frem kirkeboka, og et kart over alle gravstedene. Fulgte oss ut med stolthet, forbi sperrebåndet og inn i klosterhagen.

Der på gressplenen, fant vi hva vi søkte. Graven til George Selwyn Marryat. Minneplaten. Preget av tidens tann, men fremdeles lesbar. Beskyttet av katedralens ånd. Vi hadde nådd vårt reisemål.

I ærbødig stillhet la jeg ned flua jeg hadde tatt med meg - Gul Enke. En av mine favoritter. Bundet av Kristian. En effektiv og allsidig liten CDC klekker. I Marryats ånd. Marryat var åpen i sin tilnærming til fluebinding. Han var ikke bare opptatt av imitasjon, men også det funksjonelle. Det som virket. Det som var gøy. Som Gul Enke definitivt kan være.

I stillhet mintes vi Marryat. For det ankerfestet han ble. Verdiene han skapte. For egen del; betydningen han har hatt for mitt forhold til dette fisket, og forståelsen for opprinnelsen. 

Det ble en fin stund ved graven. Et nytt og nært møte med historien. I dyp respekt.

The Moment of Trout!