Hampshire - igjen

SAS sørget for en myk landing på Heathrow. Hertz for en Volvo V60. Deretter var det strake veien ned M3, mot Stockbridge. Bilen var full av fiskeutstyr og forventninger. Diskusjonen gikk i Mayflies, vær-melding og fornuftig fortomstykkelse. Når både fiskene og fluene er store. Vi var definitivt påskrudd. Eldar og jeg. Lørdag 30. mai.

Hjemme i Norge var Outlook satt på autosvar: «Out Flyfishing - back on Thursday». For å gni det inn, hos alle som forsøkte å nå meg. En tydelig beskjed om at jeg var utilgjengelig. Kontakt ikke mulig.

For vi var på en ny tur til kalkevene i Hamshire, og skulle møte våre gode engelske venner. Samtidig som vi også skulle være sammen med kompisene Morten, Terje, Bjørn Ivar og Jan Ove. De hadde dratt ned et par dager før oss.

Vi hadde selvfølgelig booket rom på The Three Cups Inn. Hotellet du kan sjekke ut av når du vil, men aldri forlate. Derfor reiser vi tilbake dit, gang på gang. Vi har ikke noe valg. Dragningen er ubrytelig, og må leve med det.

Første kvelden var vi alle sammen invitert på middag hos gjestfrie Chris Boon. Usedvanlig hyggelig, god mat, og med de helt riktige vinene til. Ikke spart på noe. Ikke humøret heller. Stup mørkt før vi fikk sagt farvel.

Dagen etter, søndag, fisket fire av oss på River Test. På en nydelig 500-meters sone overfor Mayfly Pub - for de av dere som vet hvor den ligger. Dette stykket er eid av Mark Husson. En venn av Nick, og en kollega i The Flyfishers. 

Retningslinjene på strekket var to samtidige stenger, «dry fly only» og kun oppstrøms kast. De to siste reglene var ikke vanskelige å overholde. Ikke var det behov for å vade heller. Det hele gikk sømmelig for seg, langs den kortklipte bredden. Slik det forventes av gentlemen.

Det ble en fantastisk fiskedag. Kvelden bød på et tullete bra spinnerfall av Danica. Mayfly. Til sammen tok vi 21 ørreter - fra 0,5 til 2,0 kilo. Godt fordelt mellom oss. Store fisk som rullet over fluene. Som bråkte fælt i overflaten da tilslagene ble satt. Full fart, opp og ned elva. Vi etter. I absolutt vakre og friserte omgivelser. Slik det ofte er der nede. Avslutningen var ved "dusk" - det betydde kl 2100.

Mandagen var Eldar og jeg så heldig å bli tatt med opp til The Bourne, av Nick. En liten og pittoresk sideelv til Test - ganske høyt oppe i dalen. Mye vegetasjon og veldig frodig. En krystallklar kalkelv, med villørret. Det ble ikke det helt store fiske den dagen, men det gjorde ingen verdens ting. Det var bare så fint å bare være der, ved elva. Høre på det yrende fuglelivet, og forsøke å spotte fisk å fiske på. Lunsj og rødvin ute i det fri. En stor takk til Nick, som sørget for et nytt bekjentskap med en av de berømte elvene i Hampshire.

Heller ikke denne gangen kunne vi la være å besøke Roy og Stewart, og «deres» Abbotts Barton ved Pudding Farm. I fotsporene til G.M.E Skues. Så på tirsdag tok vi turen ned til Winchester og Itchen. Først en hyggelig publunsj med disse to gode herrene, deretter hele ettermiddagen ved elva. Vi så et par virkelig gromme ørreter, men lykkes bare å ta et par av de moderate. Men til gjengjeld hadde jeg en ordentlig morsom jakt på en av dem. Helt i Skues ånd. Jeg følte pionerens øyne i nakken, der jeg satt på knærne bak gresset og gjorde mine vurderinger av bevegelse, kast og flyt. Det ble et øyeblikk verdt et eget blogginnlegg. Visuelt. Slik jeg liker det. Kommer tilbake til det senere i sommer.

Vi opplevde noen nye flotte dager nede i Hampshire. Ved kalkelvene og sammen med våre gode Engelske venner. Det er bare å være dypt takknemlig, for å bli invitert og få muligheten til å oppleve dette år etter år. Vi er rett og slett heldige. Finner ikke et bedre ord enn det.

Ydmykt tar jeg derfor av meg fiskecapsen, og bukker enda en gang til - Cheers!