Hampshire - igjen

SAS sørget for en myk landing på Heathrow. Hertz for en Volvo V60. Deretter strake veien ned M3, mot Stockbridge. Bilen var full av fiskeutstyr og forventninger. Diskusjonen gikk i Mayflies, værmelding og fornuftig fortomstykkelse. Vi var definitivt påskrudd. Eldar og jeg. Lørdag 30. mai.

Hjemme i Norge var Outlook satt på autosvar: «Out Flyfishing - back on Thursday». For å gni det inn, hos alle som forsøkte å nå meg. En tydelig beskjed om at jeg var utilgjengelig. Glem det!

For vi var på en ny tur til kalkevene i Hamshire, og skulle møte våre gode engelske venner. Samtidig som vi også skulle sammen med kompisene Morten, Terje, Bjørn Ivar og Jan Ove. De hadde dratt ned et par dager før oss.

Vi hadde selvfølgelig booket rom på The Three Cups Inn. Hotellet du kan sjekke ut av når du vil, men aldri forlate. Derfor kommer vi da også tilbake, gang på gang. Vi har ikke lenger noe valg. Dragningen er blitt ubrytelig. Men kan leve godt med det.

Første kvelden var vi alle sammen invitert på middag hos Chris Boon. Usedvanlig hyggelig, god mat, og med de helt riktige vinene til. Ikke spart på noe. Ikke humøret heller. Stup mørkt før vi fikk sagt farvel.

Dagen etter, søndag, fisket fire av oss på River Test. På en nydelig 500-meters sone overfor Mayfly Pub - for de av dere som vet hvor den ligger. Dette stykket er eid av Mark Husson. En venn av Nick, og en kollega av oss i The Flyfishers. 

Retningslinjene var to samtidige stenger, «dry fly only» og kun oppstrøms kast. De to siste reglene var lett å overholde. Ikke behøvde vi å vade heller. Det hele foregikk sømmelig og behersket, langs den kortklipte bredden. Slik gentlemen fisker.

Det ble en fantastisk dag. Kvelden bød på et tullete bra spinnerfall av Danica. Til sammen tok vi 21 ørreter - fra 0,5 til 2,0 kilo. Godt fordelt mellom oss. Stor fisk som rullet over fluene våre. Bråkte fælt i overflaten da tilslaget ble satt. Full fart, opp og ned. I absolutt vakre og friserte omgivelser. Slik det ofte er der nede.

Mandagen var Eldar og jeg så heldig å bli tatt med opp til The Bourne, av Nick. En liten og pittoresk sideelv til Test - ganske høyt oppe i dalen. Mye vegetasjon og veldig frodig. En krystallklar kalkelv, med villørret. Det ble ikke det helt store fiske den dagen, men det gjorde ingen verdens ting. Det var bare så fantastisk å være der ved elva. Høre på det yrende fuglelivet, og forsøke å spotte fisk å fiske på. Lunsj, øl og rødvin ble inntatt ute i det fri. En stor takk til Nick, som sørget for dette nye møtet med en av de berømte elvene her nede.

Heller ikke denne gangen kunne vi la være å besøke Roy og Stewart, og «deres» Abbotts Barton ved Pudding Farm. I fotsporene til G.M.E Skues. Så på tirsdag tok vi turen ned til Winchester og Itchen. Først en hyggelig publunsj med disse to gode herrene, deretter hele ettermiddagen ved elva. Vi så et par virkelig gromme ørreter, men lykkes bare å ta et par av de moderate. Men til gjengjeld hadde jeg en ordentlig morsom jakt på en av de. Som endte helt i Skues egen ånd. Jeg kunne se han for meg, der jeg satt på knærne bak gresset. Dette ørretøyeblikket kommer jeg tilbake til i et eget innlegg. Det blir nok senere i sommer. Når tiden tillater det.

Det ble en ny flott opplevelse i Hampshire: ved kalkelvene og sammen med våre gode Engelske venner. Det er bare å være dypt takknemlig, for å bli invitert og få muligheten til å oppleve dette år etter år. Vi er rett og slett privilegerte - i ordets rette forstand.

Jeg tar derfor ydmykt av meg fiskecapsen - cheers!