Julegaven
Årets julegave, fra Gunnhild og Kristian, var fiskekort i Hemsila. Gyldig for Kristian og meg, 13-14 juni 2026. Gunnhild hadde spesialdesignet kortet. Motivet var et lite kunstverk, og en gave i seg selv. Jeg skrev om det her på bloggen i januar. Da med bla annet følgende tekst:
«Ikke bare forteller kortet om hvor og når vi skal av gårde, men minner oss også om hva vi kan komme til å oppleve den 13-14 juni. Hjertebank utenpå fiskejakka, stor ørret, stram line og dyp stangbøy»
Jeg kan avsløre med en gang at det var nettopp slik det ble. Det viste seg at julegaven inneholdt det beste fiske vi kan huske vi har hatt i Hemsila, på mange mange år.
Turen hadde vi gledet oss til lenge. Egentlig siden julaften. Men det var først i fra slutten av mai, vi virkelig startet å sikte oss inn på helgen. For Kristian var det innledningen på sesongen. Han har fått barn, lille Live, og må prioritere hardt. Nå lengtet han etter å ta frem fluestanga - og ikke minst å kunne sove sammenhengende en hel natt. Jeg gledet meg til en far-sønn helg ved elva.
Så vi fulgte med på vannstandskurver og 21 dagers varselet til Yr. Hver eneste dag. Ryddet i flueboksen. Hver eneste kveld. Alt så kanonbra ut. Alt var i rute. Helt til uka før. Da kom flommen, og meldingen om regn - hele helgen. Den var lei.
Men vi kunne ikke snu. Vi hadde gledet oss for mye allerede. Så vi bestemte oss for å dra, uansett forhold. Gutten trengte jo også søvn - og fri fra tunge bleier.
Fredag kjørte vi dermed oppover Hallingdal som planlagt. Gol - Hemsedal. I den gode gamle Volvoen, og med Diaz på anlegget. Svingte inn ved Jugebenken på ettermiddagen. Heldigvis hadde flommen gitt seg. Vannstanden var tilbake på normalen. Vannet klart og fint. Regn var det derimot fremdeles mye av. Det samme kunne vi ikke si om temperaturen. Åtte grader i luften, åtte grader i vannet. Det kalles norsk sommer, eller også drittvær.
Så det var bare å dra på seg to lag ull, tjukk fleece, buff, vadeutstyr og vanntett fiskejakke med hette. Som da også ble arbeidsklærne våre hele helgen igjennom.
Drittvær kan også være fiskevær. Og det stemte.
Baetis klekker nemlig ofte under våte og kjølige forhold. Nå poppet de opp, både fredag og lørdag. Det samme gjorde ørreten. Spesielt lørdag ettermiddag var det fest. Hoder, haler og gap - brøt overflaten rundt oss. Vi hadde mange fisk å fiske på, og fikk flere av dem til å ta. Denne gangen var det ikke snakk om å skifte til mindre døgnfluer, men heller til litt større. De sugde i seg parashutes og f-flies, krok 14 og 16. For noen opplevelser det ble.
I tillegg klarte vi å skape litt drama selv - helt på egenhånd. Et snøre kilte seg fast i snella, akkurat da vi var i ferd med å lande en grom ørret. Samstemt med gloser som ikke står i boka. Jeg gikk på hode ut i elva, da jeg skulle hjelpe Kristian med å håve en fisk. En han hadde holdt på med i 10 minutter - på 7x spiss. Det gikk heldigvis godt til slutt. Vi klarte å redde både den og meg. Ørreten var på 1,7 kilo. Ny familie-rekord i Hemsila. En glad gutt. En våt far. Mens vi jublet, hoppet opp og ned, og klemte hverandre. Lenge.
Regnet sildret ned hele lørdagen, og tærne hadde forlatt oss før lunsj. Vi var i bobla, åtte timer i strekk. Før vi rullet inn ved sekstiden, og dro tilbake til leiligheten. Der ventet varm dusj, neglesprett og noen winerpølser å ha i gryta. Banan til dessert. Vi hadde mye å feire, og en VM kamp å se.
På søndag våknet vi til opphold, lett skydekke og svak vind i fra nordvest - og mange fiskere langs elvebredden. Etter to døgn med regn og få folk, kom plutselig alle ut med sola. Til en søndag som stort sett var blottet for både klekkinger og vak. I forhold til dagen før var det dødt, som i graven til far. Så vær forsiktig med hva du ønsker deg - av godvær. For godvær er ikke lik fiskevær. Men heller omvendt. Verdt å huske på når det er uggent utenfor stuevinduet, og du lurer på om du skal prøve stanga eller ikke. Som Per Tørmoen sa til meg en gang jeg klaget over været; "du er vel ikke en godværsfisker, Henrik. Da går du i såfall glipp av mye moro". Han var med oss i tankene, denne helgen.
Det ble en julegave som inneholdt hjertebank utenpå fiskejakka, stor ørret, stram line og dyp stangbøy. Og ikke minst en uvurdelig far-sønn weekend. Så hyggelig, så morsomt. Totalt fikk vi syv fine fisk å skrive hjem om: 1,7 - 1,3 - 1,1 - 0,9 - 0,8 - 0,6 - 0,6. I tillegg mistet vi fire voksne til. Vondt der og da, men vi ristet det av oss.
Opplevelsesgaver er ikke som andre gaver. De stikker mye dypere, og varige mye lenger. Derfor kommer jeg til å ønske meg flere av dem under juletreet i år også.
Ro, Ro, Ro!