Relasjoner til alt liv

Vi mennesker har en iboende egenskap å fremheve vår egen betydning og verdi. Vi er mest opptatt av oss selv, og relasjonene vi har med hverandre. Vi leser stadig vekk at meningen i livet finner vi i å være sosial med andre mennesker. I relasjoner med de rundt oss. Gjerne hele kollektivet. For der ligger lykken. Der finner du meningen. Vi er meningen.

Det er mye godt i et slikt syn. For all del. Spesielt hvis det resulterer i nestekjærlighet, omtanke og omsorg. Fred på jorden. For det trenger vi mer enn noen gang.

Likevel. Hva med relasjonen til alt annet liv her på jorda? Som vi lever sammen med. Hva betyr egentlig det livet. Har ikke vi et moralsk ansvar for omsorg og omtanke også for det? Jeg setter spørsmålstegn ved vår selvutnevnte forrang, opphøyet status, fremfor annet liv. Ved kun å være opptatt av å finne mening i blant oss selv, mister vi tilknytning og tanke for det naturlige livet rundt oss. Det blir mindre viktig, og vi tillater det å dø ut. Om ikke bevisst, så ubevisst.

Fakta viser så. Dyrebestanden er redusert med 73%, bare i min levetid. Insektene det samme. Fugler blir det færre av. Rødlista av utrydningstruede arter vokser for hvert år. Oslofjorden er i ferd med å dø. Det er krise.

I følge FN naturpanel er hovedårsaken til denne krisen at vi bygger ned naturen, bit for bit. Miljø-departementet karakteriserer status på urørt natur i Norge som dårlig., og utsiktene fremover er tilsvarende negative. I stor skala fortsetter vi å bygge hyttefelt, vindindustri, batterifabrikker, motorveier, handlesentre og fornøyelsesparker - i naturen. En rapport fra Norkart 2026 viser at områder på størrelse med hele dagens bebygde areal i Norge, er satt av til framtidig utbygging - 5500 km2.

Dette gjør vi fordi vi prioriterer egne behov. Ikke fordi vi må. Vi hverken sulter eller fryser. Men fordi vi kan, og vil ha mer. Veldig mye mer. Implisitt sier vi at livet rundt oss er mindre verdt enn utvikling av vår egen velferd - og luksus. Derfor tillater vi oss å ødelegge naturen i et høyt tempo. True arters eksistens. For tross alt, vårt forbruk har forrang. Enhver svarer for seg selv.

Jeg tenker også at lykken finnes i relasjoner - i øyeblikkene med dem. Men for meg handler det ikke bare om relasjoner til mennesker. Men til alt liv.

Mange av oss har allerede en sterk tilknytning til natur, dyr, planter, insekter. Relasjoner som innebærer omtanke, ivaretakelse, beundring og gode følelser. Om det er en lubben humle som surrer på en lilje. En fargerik sommerfugl som sitter på en rose, og vipper med vingene. Isfuglen med sin vakre gule og blå fjærdrakt. En elegant døgnflue. Eller et rolig rullevak på en stilleflytende elv, omkranset av frodig vegetasjon og mektige fjell. Vi kan faktisk ikke leve uten, og oppsøker det så ofte vi har mulighet. Det er en del av oss - et av våre ankerfester.

I relasjon til naturen og livet der, oppdager jeg stadig vekk mening og glede. Det samme gjør jeg i lag med mine nærmeste - familie og venner. En grunnleggende takknemlighet og respekt. Samlet gjør dette meg til et helt menneske, der jeg finner min livskvalitet og mentale styrke. Uten denne helheten, ville jeg ha måttet leve med et dypt savn. Heldigvis slipper jeg det, og vet jeg er privilegert.

The Moment of Trout!