Så sært at det er godt for noe

Hemsila 8.-9. juli 2021:

Når du har stått i godt over en time og kastet på fem steady vakende fisk, vært i gjennom alle tre flueboksene dine, brukt de minste krokene på en 20 fot 7X fortom, har hatt full fokus på at presentasjonene ikke skal stripe, forsøkt med noen små tjuvtriks, og likevel ikke fått ett eneste slag - da er det sært - ultra sært. Da er det selvfølgelig Hemsila vi snakker om. Hvor ellers?

Den elven blir bare vanskeligere og vanskeligere for hvert år. De siste årene har det også vært mindre og sjeldnere klekkinger enn før. Det har ikke gjort saken noe bedre. Selv en del av de tidligere ihuga tørrfluefiskerne har nå gått under vann der oppe. Nå argumenterer de plutselig for at nymfefiske er morsomt, nymfefiske er vanskeligere enn tørffluefiske, nymfefiske er moderne. Hørt slikt - ja, et par ganger. Det er selvfølgelig bare "spinn". De har gått under vann fordi Hemsila har blitt en sær tørrflueelv. Det er rett og slett blitt vanskelig å få fisken til å ta på overflaten. «Let`s face it»

Jeg skal ikke begi meg ut på tynn glattis med teorier og frimeldinger om hvorfor det har blitt slik. Men konstaterer bare at Hemsila har endret seg de siste årene, og at det sannsynligvis har noe med det enorme fiskepresset å gjøre. Det er mye vanskeligere å få fisk der på tørt nå enn det var for 10 år siden.

Men det er ikke så galt at det ikke er godt for noe. Det skjerper nemlig ferdighetene dine. Å fiske der øker kunnskapene - om tørrfluefiske. Du må rett og slett ha lidenskap for detaljer og strekke deg til det ytterste, for å få fisk i Hemsila. Og skal du virkelig lykkes med å få fisk ofte, må du opp på «advanced level». Der er det bare noen få forunt å være. Da bør du helst bo ved elva minimum 150 døgn i året, fiske når det er ideelle forhold og bli superekspert på akkurat Hemsila.

Der er ikke jeg. For oss som har en del mangler på begge områdene, evner og tid, er det likevel verdifullt og moro å prøve seg når vi har en muliget. Vi vet at om vi klarer å lure en Hemsila ørret på tørt, som vi gjør en gang i mellom, vet vi også at vi klare å lure de fleste andre ørretene i verden - en gang i mellom.  Erfaringen her i fra er derfor gull verdt.

Min påstand er at jeg blir en bedre fluefiskere av å fiske i Hemsila, og i tillegg sitte på Jugebenken og prate med de fine folka - flere av dem på det øverste nivået. De deler mer enn gjerne tips og råd - og noen ganger til og med favorittfluene sine. Selvfølgelig selvbundet.

En av disse proffe gutta er Telemarkingen. Han skrev jeg om på bloggen i fjor. Han tar mellom 60 og 100 Hemsilaørretter hvert år. I år har han i tillegg flyttet hjemmekontoret sitt opp dit. Smart. Han utvikler nye fluer tilpasset endringene i vanskelighetsgraden i elva. I fjord fikk jeg en av favorittfluene hans. I år fulgte han opp med to nye mønstre; «disse fisker bedre enn den i fjor - ta med deg et par», tilbød han meg raust. Han vet definitivt hva han driver med. Jeg vet å være takknemmelig - i dyp respekt.

Om de to fluene hjelper meg eller ikke, blir spennende å se neste gang jeg er der oppe. Kan vel hende at fluefiskeren er mer avgjørende enn selve fluene. Det er som regel slik. Men likevel - jeg har trua. Og trua må du også ha for å få fisk. Rart det der.

Så... i Hemsila lærer jeg litt mer, utvikler meg litt lenger, som fluefisker. Det kan jeg like. I denne sporten er det aldri for sent å bli bedre. Hemsila er nå så ultra sær at det er godt for noe. Jeg blir litt dyktigere for hver gang jeg er der. En og annen fisk får jeg også - og da er den gjev. Derfor drar jeg tilbake gang på gang - år etter år. For å bli utfordret. For å kose meg. For kanskje å bli premiert - med gull. Det er jo heller ingen ulempe at det er smellvakkert der oppe. Gleder meg allerede til neste tur.

Merknad:

Mitt tips er å gå ned på fluestørrelse og bruk laaange tynne fortommer. Bruk døgnfluer med lite dressing - syltynne kropper. Vi er tilbake til slutten av 1800 tallets dressing. Bitte små døgn med syltynne kropper. Slik Halford og Marryat designet kroppene. Verdt et skråblikk. De gamle kommer tilbake når det er som vanskeligs - credo!!

Hvis det ikke er for utfordringen skyld, så unngå å fiske utenfor Jugebenken selv om det vaker. Der er fiskepresset størst, og ørreten mest «educated». Min erfaring er at jo lenger opp i elva du går, jo færre fiskere er det.

Når du har fisket lenge på en vakende fisk og ikke får den til å ta, skift til et helt annet kjent insekt enn det som er på overflaten - som maur eller bibio. Jeg har fått en del fisk på den taktikken - da tar den raskt i ren overraskelse. Små flyvemaur og små bibio fisker bedre enn store. Bitte små CDC myggklumper (krok 20-22)  har jeg også tatt fisk på - om morgenen.

Fisken på bilde tok jeg med en liten flyvermaur - den enste flyvemauren jeg så på overflaten den dagen. Vel og merke, også den enste fisken jeg fikk på to dager og 24 timers intens fisking.