Sammen om historien (#2)

27.08.2022
Vi hadde lest oss opp på historien før vi dro
Vi hadde lest oss opp på historien før vi dro

Kristian og jeg hadde kommet tidlig til Gardemoen denne morgenen for avreise. For sikkerhets skyld. Man kan jo ikke lenger vite hva som venter en av forsinkelser og skuffelser når man skal ut å fly. Vi hadde sjekket inn bagasjen og var igjennom sikkerhets kontrollen. Nå satt vi ikke så langt i fra «gaten» og delte en litt seig baguette og drakk kaffe av pappbeger. Vi var definitivt på vei til England - for å fiske i kalkelvene.

Jeg har blitt en smule anglofil med årene. For i England finner jeg fluefiskets vugge. I hvertfall vuggen til det fisket som vi synes er morsomst - fluefiske etter vakende ørret, helst i elv. Dette fisket ble utviklet av de engelske pionerene på 1800 og tidlig 1900 tallet - av menn som Francis, Senior, Marston, Halford, Marryat og Skues (selv om sistnevnte er kjent for sitt nymfefiske). Alle sammen viktige for historien.

Utviklingen foregikk hovedsaklig ved kalkelvene i Hampshire. Arnestedene var Houghton på River Test og Abbots Barton på River Itchen. Når du er her nede og besøker disse elvene, forstår du hvorfor de  var så viktige for utviklingen. De er klare som gin, grunne, frodige og du kan se fisken. På den måten kunne pionerene studere ørretens atferd med det blotte øye. Samtidig teste ut nye fluer, teknikker og observere fiskens reaksjoner på direkten. Som i et laboratorium. De gikk temmelig grundig til verks - både metodisk og måten de dokumenterte sine funn på. Resultatene og erfaringene ble samlet i en mengde bøker og artikler - solgt over hele verden.

Vannet i disse elvene kommer fra kilder dypt nede i kalkrikt grunnfjell. Derav navnet kalkelver. Pipler opp av bakken og samler seg i elveløp - gravd ut og formet av mennesker gjennom mange hundre år. Vannet er ph-nøytralt og næringsrikt. Samtidig som det holder en relativt konstant temperatur og stabilt nivå. Helt ideelt for et yrende insektsliv og gode fiskebestander. Men er også et viktig og sjeldent habitat for en rekke andre dyr og planter. Et spesielt og finstemt økosystem. Ganske så unikt. Det er ikke mer enn drøye to hundre kalkelver i hele verden, 85% av disse renner i Sør England.

Parallelt med den tekniske utviklingen av fluefisket, utviklet det seg også på den tiden en sterk kultur for fluefiske som en gentleman sport. Bånn seriøst. Stemningen og reglene som oppstod den gang kan vi fremdeles føle på når vi er der nede. Se og høre. Engelskmenn er dyktige til å ta vare på identitet og tradisjoner. Hyggelige folk med tweed, sixpence og smårutete skjorter - som fremdeles holder på at det eneste rette er å kaste oppstrøms på fisk som vaker. Sportmanship, you know.

Men kalkelvene er ikke bare bærere av flue historie og et spennende visuelt fiske. De har i all tid vært sentrale som vannforsyning til folk og landbruk. I dag er kalkelve en del av et vakkert og frodig kulturlandskap. Men går stort sett over privat eiendom, og er lite tilgjengelige for folk flest. Renner igjennom pittoreske små landsbyer med sine gamle møller, broer, steingjerder med mose, lave murhus, velstelte hager og ikke minst brune puber. Veldig sjarmerende.

Min første tur til Hampshire var i 2019. Nå skulle jeg altså av gårde igjen. Denne gangen med Kristian - som deler lidenskapen med sin far. Få noen minnerike fiskeopplevelser sammen. Skape en felles referanseramme - hvor og hvordan opprinnelsen til vårt fluefiske oppstod. La han få den samme muligheten som jeg har fått til å bli kjent med sin historie. For det er i Sør England vi finner kilden til galskapen.

Med dette som bakteppe gjorde vi oss ferdig med kaffen og stilte oss i kø for ombordstigning på SK803 til Heathrow - klokken halv åtte denne onsdag morgenen, 25. mai. SAS var i rute - det samme var vi. Ingen problemer. Nå startet reisen til fluefiskets vugge for far og sønn. Vi skulle ned og oppleve historien sammen.

Neste kapittel; Møtes i Stockbridge (#3), lørdag 10. sept. 2022