Små fluer og en pepsi max
Hemsedal, 28. juli 2021
Krok 20 eller 22. Så ille smått må du ned på hvis du skal ha en sjanse. Jeg stod ved ved bredden sammen med Kai i øs pøsende regn. Hemsila hadde de siste to timene gått opp med tredve centimeter - og blitt brun som freia melkesjokolade. Ikke noe vakkert syn. Enda verre - ikke et vak å se. Vi hadde gitt opp fisket for lengst, og i stede stupt ned i noen gode diskusjoner om små kroker, tynne fortommer og høy vannstand - skjønt enige om det meste - som gode fluefiskere er.
Kai er forøvrig en av disse fine folka du kan treffe på Jugebenken - og som kan sine saker. Dessuten kunne han fortelle at han frekventerte elvene i New Zealand. Han ble ikke noe mindre interessant av den grunn - og fikk selvfølgelig satt noen griller i hode på meg der ved bredden. Hmm... New Zealand - kan Kai, kan jeg. Det spørs hva Kristin kan - bli med på.
Ikke før tankene var tenkt, hørte jeg; «Tjenare. Hvem vil ha en pepsi?» Gjennom buskene dukket det opp en smørblid svenske med Pategonia cap, tre bokser pepsi max og et gledelig gjensyn med sin kompis Kai. Henrik Haglund. En av Hemsilas faste fiskeguider, til daglig teamet opp med Tor Grøthe. Nå hadde han akkurat fått satt sin vaksine nummer to, og kommet seg over grensen til Norge igjen - etter et år i covidisolasjon i Sverige. Tilbake i Hemsedal med vadere og hjemmekontor - dønn klar for resten av sesongen i elva. Fri mann. Full av energi og entusiasme.
Dermed stod vi der tre stykker som var skjønt enige om at i Hemsila må krokene være ille små hvis du skal ha en sjanse - og nå definitivt bekreftet av Hemsila guide og ekspert Henrik. Henrik kunne i tillegg vise oss noen slanke og smekre myggklekkere han hadde bundet på krok 20. Du verden så overbevisende - helt sikkert også for fisken. Og fortommene må være tynne, syl tynne - gjerne 7x - eller til og med 8x. Er det mulig. Er det forsvarlig. Den gode samtalen forsatte slik sikkert i en time til - mens regnet stod på. Fine folk, der ved Jugebenken.
Henrik ser plutselig på meg og sier; «Og så har jeg bloggen din som min favoritt, Henrik. Leser alle innleggene dine. Jeg synes at du skriver ordentlig godt. Formidler opplevelser på en engasjerende måte. Det mener jeg, og jeg har jobbet med kommunikasjon i hele min yrkeskarriere»
Når Henrik H ikke er opptatt med å guide i Hemsila, så jobber han som Forskningskommunikatør på Universitetet i Ôrebro. Kommunikasjon, forskning og fluefiske er derfor hans domener og absolutte hjemmebane. Spesialist på områdene.
Veldig hyggelig sagt av han. Jeg tok en lang slurk av pepsi`en. Må innrømme at jeg kjente et snev av stolthet. Et stort kompliment fra en fagperson innen kommunikasjon og fluefiske, og et dytt på motivasjonen til å fortsette å skrive. I takknemlighet.
Så brøt vi opp hvert til vårt. For meg var det på tide å pakke sammen, sette bilen i gir og kjøre hjemover til Asker. Det ble ikke mange kastene i Hemsila under de rådende våte og flomstore forholdene denne dagen. Likevel var det mye å ta med seg hjem fra Jugebenken - som det alltid er.
Nedover Hallingdalen ble jeg derfor sittende å tenke på disse mikrofluene, hvilke jeg burde skaffe meg i hvilke farger - for neste sesong. Og hva med New Zealand - når skal jeg gjennomføre den drømmen. Før jeg stoppet på Shell`en på Flå, kjøpte meg en is og en boks Pepsi Max - som jeg nøt - til ettertanke. Det blir helt sikkert ikke den siste.
Merknad:
Den 4. august var Kristian og jeg tilbake i Hemsila. Der var Henrik Haglund også. Han hadde med seg åtte av sine favoritt Hemsila-klekkere av typen på bildet (litt ulik dubbing farger), som han forærte meg. Jeg er svært takknemmlig for å kunne benytte meg av disse perfekte fluene der oppe. Tenker at det er verdifullt!
